Hva er exitstrategien til myndighetene?

Jeg vil begynne med en påstand:

Diskusjonen rundt det såkalte koronapasset har sporet helt av.

Om du er mot koronapass, hva er alternativet ditt da?

Dette er et spørsmål som stilles altfor sjeldent.

Å si at det er urettferdig eller forskjellsbehandling holder ikke lenger.

Når 7% av befolkningen skal sette premissene for de resterende 93%, er det ikke lenger en prinsippsak, men en vellykket avsporing av debatten gjort av de som av en eller annen grunn er i mot vaksinering.

Det neste argumentet mot koronapass er at «omikron endret spillereglene».

Ja det gjorde den på absolutt alle mulige måter, og det ser vi også av strategiene til FHI og Helsedirektoratet nå.

Nå skal smitten kontrollert slippes ut i samfunnet.

Og her kommer da det vi beviselig vet på bakgrunn av verifiserbar data:

De som har tatt vaksinen blir ikke like syk som de som ikke har tatt vaksinen.

Forskning var England viser at risiko for innleggelse ved gitt smitte av omikron var en tredel av risikoen ved deltavarianten.

Dermed vet vi at sykdomsbyrden for helsevesenet ikke kommer til å bli utslagsgivende for arrangement med koronapass. Forskning fra Danmark og Storbritannia tyder også på at man, særlig etter 3. dose, er bedre beskyttet mot smitte enn uvaksinerte.

FHI skriver i sin ukesrapport:

Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg dermed om å balansere mellom to forhold: 1) La smitten spre seg slik at tiltak unngås og stadig flere med lav risiko blir smittet nå (i stedet for senere) og dermed får økt robusthet mot alvorlig sykdom. 2) Bremse bølgen – med minst mulig inngripende tiltak – sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir for stor.

Kan man ikke da bruke arrangement som et verktøy for helsemyndighetene? Vi kan eksponere mennesker som er robust nok til å klare det for smitte under kontrollerte former. Vi kan til og med spore de for myndighetene om de ønsker det. Mitt inntrykk er at arrangørdata fungerte bedre i TISK-strategien en smittestopp-appen.

(En sidekommentar her er: Hva er status på denne appen?

Har vi sluttet å bruke den?

Skal vi i så fall slette den?

Dette er dessverre nok et eksempel på utydelig myndighetsutførelse.)

Vi registrerer også at helsemyndighetene nå så vidt har begynt å snakke om en modell for skalering av kapasitet basert på størrelse av arena. Hvem som er med på denne modelleringen og hvordan den skal løses er vi veldig nysgjerrige på.

(Visstnok er NKA, idrettsforbundet og noen overordnede organisasjoner bedt om innspill med under ett døgns tidsfrist, og jeg stiller meg undrende til Helsedirektoratet jobber med å forbedre tiltakene opp mot arrangements- og serveringsbransjen.)

Hvilken ekspertise har myndighetene valgt å trekke inn fra arrangør og sikkerhetssiden når de skal gjøre disse beregningene? Her trengs det spesialister på store arrangement, publikumsoppførsel, publikumspsykologi, ventilasjonsystemer, smitteverntiltak og ikke minst fysikk og matematikk. I England har de store tunge faggrupper som har jobbet med dette gjennom hele pandemien.

For all del, det finnes mange flinke folk der ute, men jeg kjenner store deler av ekspertene i Norge, og resten av verden. Ingen jeg kjenner er tatt med på råd her. Jeg registrerer også at de nå snakker om dimensjonering av lufteanlegg på arenaene. Dette snakket vi høyt om for halvannet år siden, uten å bli hørt.

En av organisasjonene vi er med i som er verdensomspennende er den nye globale crowd managementalliansen.

Det er viktig for meg at å understreke at jeg ikke kritiserer langs partiakser.

Jeg mener at det som skjer nå er et kollektivt ansvar som går på hele det politiske spekteret og inn i de faste stillingene i departementene som sitter der gjennom regjeringsskifter. Det er på høy tid å spørre hvor kunnskapsoverføringen fra disse enormt viktige delene av vårt politiske system er blitt av i denne tiden.

Det er på tide vi stiller noen tydelige spørsmål og forlanger faglige begrunnede svar med henvisning til data. Det er betimelig at vi har ventet så lenge med å konkludere i forhold til omikron all den tid det kom solid forsking fra Sør-Afrika på et veldig tidlig tidspunkt. At afrikanske smitteforskere reagerer på at Norge ikke tok forskingen deres på alvor.

Spørsmålene er som følger:

Hva er strategien til myndighetene for utgangen på pandemien for våre bransjer?

Finnes det en konkret tidslinje som leverandører, arrangører og serveringsbransjen kan forholde seg til?

Hva er terskelverdiene for helsemyndighetene i forhold til en gjenåpning?

Er det kommet noen forbedring av beredskapskapasiteten på sykehusene i løpet av de siste årene? Det står ikke på viljen til bevilgninger siden det er blitt overført 1,5 milliarder i koronatiltak, men det er samtidig lov å stille spørsmål ved disponeringene når man vet at Ahus lå an til å gå med et overskudd på 175 millioner i desember 2021.

Hva er den reelle risikoen ved å åpne opp for normal sosialisering og arrangement?

Er det i det hele tatt gjort noen modelleringer for risiko for smitte på arrangement etter vaksine, immunitet og smitteverntiltak er lagt inn som faktorer?

Er det gjort modelleringer for eventuell risiko for smitte dersom man åpner opp for arrangement med koronapass?

Og hva mener myndighetene de konkrete konsekvensene vil være av å la arrangementer gå med flere deltakere enn i dag? Hvor mange sykehusinnleggelser vil det føre til? Hvor mange smittede? Har man gjort konkrete modelleringer av dette, basert på inngående kunnskap om de berørte fagområdene?

Hvis svaret som jeg har en sterk formening om er nei så stiller jeg følgende spørsmål:

Er det greit å holde flere sektorer steng på bakgrunn av ren synsing og to år gamle antagelser som hverken er forsket på eller revidert på noen som helst måte?

Det må bli slutt på unnvikende svar og ansvarsfraskrivelse fra folkevalgte og personer i livslange stillinger i forvaltningen. Vi stiller konkrete spørsmål og forventer nå å få konkrete og faglig begrunnede svar.

(Takk til Stian Strømseth og Torgrim Øyre for innspill.)