En repetisjon før sommeren

(Preshow Karpe - Vega København. Foto: Michael Cruz Angeles)

Inspirasjonen til denne saken fant jeg på Twitter hos en jente som heter Hannah. En ung jente som er dedikert konsertgjenger og også spiller i band.

Der ble det en god diskusjon rundt etiketten på konserter, og det kan være en god påminnelse for oss alle. Det begynte som en liten sak, men så ballet det litt på seg, som vi sier i Bergen...

Det nærmer seg høysesong for store utendørskonserter, og de to siste årene våre begynner å bli et vondt minne som svinner litt hen.

De siste månedene har jeg og flere av kollegaene mine gjort en del arrangement, og dermed også gjort oss opp noen tanker om hvordan det er å være tilbake.

For min egen del har gjort en del høyenergishow i det siste: to utsolgte konserter med Kamelen på USF i Bergen, seks utsolgte Karpekonserter i Skien, og med samme bandet dro vi en sving i Skandinavia og besøkte Århus, København og Stockholm. Høydepunktet på den runden var nok et utsolgt Vega, før den offisielle oppkjøringen til festivalsommeren for Karpe sin del ble avsluttet på Landstreffet i Stavanger med 15000 på Park Scenen..

(Karpe, Landstreffet - Foto: Michael Cruz Angeles)

Jeg vil gjerne få takke både artistene og personellet deres som jeg er så heldige at jeg får lov å jobbe med. Absolutt ALLE har vært lydhør, kommet med innspill og ikke minst stolt på oss som gjør sikkerhetsarbeidet for dem. Takk for at dere tar dette på alvor alle sammen.

Med bakgrunn i disse arrangementene har jeg gjort meg noen betraktninger som jeg har lyst å dele med folk foran og bak barrikaden, publikum, arrangører og artister.

Dette er overhodet ingen fasit på hvordan ting skal gjøres, mer en hjernetømming for min egen del som jeg gjerne vil dele med de som er interessert. Det viktigste er og vil alltid være at vi gjør trygge arrangement for alle som er involvert.

Korona, og den pausen vi har vært igjennom

I sikkerhetsbriefene jeg har før konsertene våre bruker jeg mye tid på å snakke om de to årene vi har vært fra hverandre. Vi har to kull som har blitt myndige under lockdown som rett og slett ikke har sosialisert seg på normal måte. Hverken på skole eller ute på byen. Dette ble kanskje veldig tydelig under årets 17 mai feiring.

Det er derfor vårt ansvar som arrangører og artister å lære de unge opp i hvordan man skal oppføre seg på konsert og festivaler.

I tillegg til et uerfarent publikum har vi nå også mangel på personell og et til dels uerfarent personell. Jeg har allerede skrevet en del om dette i et tidligere innlegg på bloggen.

I tillegg til dette er det en markant mangel på infrastruktur i hele bransjen. Folk sliter med å få tak i nok barrikader, toaletter, dekke og andre ting man tok for gitt før pausen.

Jeg er ikke ute etter å svartmale situasjonen her, men det er verdt å merke seg at dette kan bli en perfekt storm.

Ta alle disse tingene med dere i risikoanalysene dere skal gjøre frem mot sommeren.

Adoptering av kulturell og rituelle aktivitet fra gamle til nye musikkformer.

Det vi har sett mer og mer av de siste årene er hvordan klassiske publikumsinteraksjoner fra hardcore og heavymetal er tatt mer og mer inn i «nyere» sjangere som EDM og hiphop.

Sjangerene er kanskje ikke så nye, men at denne type artister nå drar mer publikum enn det de tradisjonelle dinosaurene gjorde, er det som kanskje er den største endringen i dette.

Spesielt uttrykket «moshpit» er blitt gjengs på hiphop konserter.

Moshing kommer historisk sett fra det vi som ble kalt «skanking», «pogoing» og tilslutt slamdancing (moshing). Denne type dansing begynte på ska, og reaggepunk konserter i London og ble senere adopter av punken før den gikk videre til hardcore- og Heavy Metal- sjangerne.

Hvis du lurer på hva en moshpit er, så kan du se det her.

Forvirret? Vent litt til.

Vi har også det som kalles Wall of Death

Og i tillegg til det vi kaller for Circle Pit

Dette kan se voldsomt ut, men innenfor de gamle sjangrene så er det sterke kodekser og tydelige regler for moshpiten. Dere kan lese et fint sammendrag her.

Jeg skal prøve å ta de grunnleggende reglene.

1) Hvis noen ramler, så plukker man de opp igjen

2) Velg hvor du mosher – alle er ikke interessert i å være med på dette

3) Ikke dra inn folk i moshpiten

4) Ta i mot folk som crowdsurfer

5) Respekt andre folk sine kropper

6) Ikke slå eller spark noen.

7) Om du finner noe på bakken, som sko, lommebøker eller telefoner, hold det over hodet etterpå sånn at folk kan se at noen har funnet eiendelene deres.

Jeg vil allikevel påpeke at den kollektive følelsen og den empatien som er involvert i de hardere sjangrene ikke er blitt helt overført til hiphop og EDM konserter enda. Det er viktig at vi sprer den overstående etiketten ut til nye konsertgjengere. Vi må dyrke frem den kollektive identiteten vi har som konsertgjengere.

(Om dere vil lese mer om dette fenomenet anbefaler jeg dere å ta et dykk ned i arbeidet til professor John Drury, som er en av de som har lært meg mest og gitt meg mest innsikt innen publikumspsykologi

Her er en link til arbeidet rundt menneskemengder og publikumsidentitet.

Generell oppførsel på konserter

La oss først snakke om snakking. Hvis du er på konserten fordi du helst vil snakke om deg selv, hytten eller jobben din, så finnes det bedre steder å gjøre dette enn rett foran scenen. Trekk bort på et matområde eller still deg i en bar et stykke unna konserten. Folk har ikke betalt penger for å høre om deg og jobben din. De er der for å høre på musikk.

Tetthet og oppførsel i mengder.

Vi som planlegger sikkerheten på konserter bruker forskjellige metoder for å regne oss frem til kapasiteten på konserter. Dette involverer en analyse av området, hvordan området bygges, hvor man plasserer scener og barer, evakueringskapasitet og ikke minst tetthet på området.

Det vi IKKE kan planlegge for, er hvordan folk plasserer seg på arenaen.

Som regel vil det være mye tettere foran scenen, og det kan til virke både dramatisk og skummelt på folk som ikke er vant til dette.

Er man på en utsolgt konsert med en populær artist, så vil det være tett rundt deg.

Du kommer ikke til å ha noe intimsone rundt deg, og folk vil stå tett inntil deg.

Hvis du blir dyttet, ikke dytt tilbake. Det trenger ikke være den som står ved siden av deg sin skyld, og det er her jeg skal prøve å forklare noe uten at det blir for komplisert:

Jo tettere vi står sammen, jo mindre plass har mennesker til å justere bevegelsene sine.

I det vi kommer over det vi kaller for «kritisk tetthet» (som ligger på rundt 6 personer per kvadratmeter) så vil overføring av kinetisk energi skje i alle retninger. Denne overføringen for menneskemengder til å oppføre seg som væske.

Har dere sett «bølger» i publikum på konserter?

Det er det vi kaller for kritisk tetthet. Da skal vi være på vakt, og være klar for å iverksette tiltak.

Et av de beste eksemplene på dette kan dere se i denne videoen:

(Oasis - Manchester kollaps)

Hvorfor skjedde dette?

Kritisk tetthet foran scenen og en arrangør som ikke var villig til å bruke penger på å sette inn en andrebarrikade på arrangementet. Denne bølgen førte til at en av barrikadene i front knakk, men den eneste skaden var på en scenevakt som fikk et brudd i foten. Det kunne endte mye verre og man kunne som arrangør blitt holdt ansvarlig for en ganske stygg ulykke i etterkant.

Hva er kritisk tetthet?

Vi dimensjonerer områder for å kunne holde et gitt antall mennesker under arrangement hvor en tetthet på 1,8 til 2 personer per m2 som regel er det pre-aksepterte tallet, mens andre gjerne dimensjonerer ut fra nyere referanser og setter 2,7 personer per m2 som en akseptabel tetthet utendørs.

Men, det vi ser også gang på gang er at publikum ikke fordeler seg jevnt ut over det angitte området, man får derfor en større tetthet opp mot scenen, mens man da får "lommer" med tomme områder i bakkant eller på sidene.

Når man kommer opp i en tetthet på seks til syv personer per kvadrat, og er omgitt av andre personer, får man fysisk kontakt med hverandre, og man har liten eller ingen mulighet til å flytte på bena for å støtte seg fra ved en kompresjonsbølge.

(Publikum foran scene på Vega her estimerer jeg tettheten til rundt 5 personer per kvadratmeter. Foto: Martin Holmes)

Fra kritisk tetthet til dødelig tetthet

Trykk fra 3 til 5 personer som dytter kan være nok til å skade eller ta livet av et menneske.

Noen nøkkeltall:

- 5 personer kan utøve et trykk på 3430 N = 349,7 kilo

- Det er påvist at mennesker har dødd etter 15 sekunder etter et trykk på 6227 N = 643 kg

- Det er påvist at mennesker har dødd etter 4 til 6 minutter etter et trykk på 1112 N = 113 kg

Det trengs altså ikke store menneskemengder for å utøve dødelig trykk

Historien er dessverre full av eksempler der det har gått enda lengre enn dette.

De to mest kjente er kanskje Hillsboroughkatastrofen og Love Paradekatastrofen.

Mange av dere vil sikkert reagere på at jeg ikke nevner Astroworld her, men som noen av dere kanskje vet, så er jeg ansatt i et firma som har eierinteresser inn i den festivalen, og dermed er nå i rettslige etterspill etter tragedien.

Jeg kan og vil derfor ikke synse eller uttale meg om den hendelsen, men jeg håper og forventer at det kommer en rapport i etterkant som kan gi både svar og lærdom på hva som gikk galt.

Så hvordan kan du kjenne igjen disse faretegnene?

- Har du problemer med å puste i mengden?

- Klarer du ikke å få hendene dine over hodet?

- Klarer du ikke det motsatte, å ta hendene dine ned fra over hodet?

Da er du mest sannsynlig i nærheten av en farlig situasjon.

Prøv å beveg deg skrått bakover og ut av mengden om du kan.

Om ikke, prøv å tilkall oppmerksomheten til vakter eller spottere som står ved og i nærheten av scenen.

Showstop prosedyre

Et av tiltakene for slike hendelser er det å ha en tydelig showstop prosedyre.

Mange av dere har sikkert hørt dette uttrykket, men vet kanskje ikke helt hva det er.

Jeg skal prøve å forklare det med en semifaglig tilnærming.

Det viktigste og det første jeg vil si er at showstop ikke er noe farlig. Det er heller ikke slik at konserten dermed er avsluttet. Det er et tiltak vi bruker for å hindre at noe verre kan skje.

(Kamelen på USF Verftet. Jeg er på vei til å implementere en showstop, men Marcus forteller meg at det er han som oppfordrer til en moshpit Foto: Georgi Nikolov)

Dernest er det viktig å si at det finnes ikke noen universiell showstop prosedyre.

Denne må bygges etter hvilken type arrangement du gjør.

Det sier seg selv at showstop på et skiskytterarrangement i Holmenkollen vil være forskjellig fra hvordan man stopper en stor hiphopkonsert på Stavernfestivalen.

Så til det faglige. Jeg gjorde et seminar der jeg snakket en del om showstop og kom frem til denne definisjonen:

«En «showstop» kan defineres som en systematisk tilnærming til hvordan man raskt og effektivt avbryter en opptreden for å forhindre skade på liv og helse, eller andre hendelser som kan forårsake skader på mennesker og/eller infrastruktur.» (M.Holmes 2019)

• Prosedyren bør være en del av sikkerhetsplanen for alle typer arrangement og må være distribuert til alt relevant personell som er involvert i sikkerhet og avvikling.

• Prosedyren bør være enkel, effektiv og ha klare rollefordelinger.

• Å kommunisere den riktige beskjeden, til de riktige menneskene, til den riktige tiden er det viktigste med denne prosessen.

• Effektiv kommunikasjon mellom artistens representanter, crowdmanager, stagemanager, turnerende sikkerhetspersonell, arrangørens representant og den ansvarlig for arenaen vil være det som er avgjørende for hvem som skal være involvert i en show stop.

• Det bør alltid avholdes et sikkerhetsmøte på arrangementsdagen både for å være fullstendig samstemt om hvilke hendelser som kan utgjøre grunn for en showstop, og for å gjennomgå rolle- og ansvarsfordeling under prosedyren.

• Det bør være dokumentert og bestemt på forhånd hvordan beskjeder skal formidles til publikum. De som er involvert i prosessen må være fullstendig klar over hva de skal gjøre, og man bør helst ha øvd på dette på forhånd.

Dere bør også skille mellom en planlagt showstop og en umiddelbar showstop.

En planlagt showstop kan være på grunn av et arrangementsproblem som må ordnes,

Mens en umiddelbar showstop implementeres når det er fare for liv og helse.

Jeg kan ikke gi dere fasiten på deres egent arrangement her, men jeg håper dere har fått litt verktøy og forståelse til hvordan å bygge deres egen.

Sist av alt i denne artikkelen kunne jeg tenke meg å gi noen råd til foreldre som kanskje skal sende poden sin på sin første konsert.

Generelle konsert-tips til foreldre og barn:

1. Sørg for at barna har penger på telefonene sine, slik at de ikke er avhengig av å koble seg på wifi for å få kontakt med dere som foreldre.

2. Ha fulladet batteri og ladekabel/powerbank med dere når dere går på konserten.

3. Avtal på forhånd en møteplass hvor dere kan treffes dersom en av dere ikke har billett.

4. Avtal også et sekundært møtested et stykke fra arenaen dersom noe skulle skje.

5. Se på kart over konsertareanen og gjør dere kjent med området i forkant.

6. Ha en lapp eller et kort med kontaktinformasjon til foreldre/foresatte i telefonetuiet. Ha også et kontaktkort med telefonnummeret til foresatte i vesken/lommen i tilfelle barnet mister telefonen.

7. Sørg for at barnet har nummeret til flere i familien lagret eller skrevet ned (tanter, onkler etc.).

8. Om barna er gamle nok til å gå uten verge (over xx år) på konsert: sørg for at dere har nummeret til vennene som går sammen med dem.

9. Sørg for at barna har litt kontanter de kan bruke dersom noe skulle skje, eller de skulle miste kort og telefon.

10. Det er masse mennesker som beveger seg mot utgangen med en gang konserten er ferdig. Det kan være lurt å vente ti minutter. Da er det mindre mennesker på vei ut.

11. Vær sammen! Det er veldig enkelt å miste hverandre i store menneskemengder. Vær sammen hele tiden, kjøp mat og drikke sammen og gå på toalettet sammen.

12. Ha kontakt underveis! En gang når dere er kommet inn på arenaen og en gang etter konserten er ferdig. Merk at det kan være dårlig telefonforbindelse på konsertarenaen når så mange mennesker samles på et lite område med begrenset telefonnett. Vær derfor tålmodig om du ikke skulle klare å få kontakt/svar med det samme.

13. Spør de ansatte på arenaen om hjelp dersom dere skulle trenge det. Se etter voksne med fargede vester på seg.

14. Foreldre kan gjerne ha et øye med konserten via aviser og sosiale medier underveis.

(Publikumsinformasjon fra Bergen Live i forkant av konsert med Marcus & Martinus.)

(Karpe - Vega Foto: Bo Hustoft)

Det var det jeg kom på i første omgang. Jeg kunne sikkert skrevet dobbelt så mye, men dette skal jo være en blogg og ikke en skoleklasse.

Bruk denne informasjonen som dere vil. Intensjonen er å gjøre arrangement tryggere.

Men, vær kul og krediter opphavspersonene i det dere gjør. Alle låner fra hverandre, men det er hyggelig å bli kreditert for jobben man har gjort.

Glem heller ikke alle da andre tingene vi har fokusert på de siste årene.

Vi hadde hendelser i Bataclan i 2015, vi hadde hendelser i Manchester i 2017.

Vi hadde også Las Vegas Strip hendelsen i 2017.

Alt dette er relevante ting som bør gjenspeiles i planverkene deres der dere mener det er hensiktsmessig. Dette er selvfølgelig på toppen av HMS arbeidet som ligger i bunn for alt vi gjør.

Lykke til i sommer, så sees vi kanskje ved barrikadene.

Om vi er på samme festival, kom gjerne bort og si hei!